Obama visste om Nord-Koreas atomvåpen i 2013 – men gjorde ingenting

Via PJMedia;

Du kan kalle dette enda et eksempel på president Obamas signaturstrategi i å håndtere vriene nasjonale sikkerhetsproblemer: ignorere, diskreditere eller bagatellisere. Hvis en krise i utenrikspolitikken var for stor til å ignorere, holdt han bare en tale, og skyve saken nedover slik at den neste presidenten måtte ta seg av det.

I 2013 bagatelliserte Obama DIAs etterretningsrapport om Nord-Koreas atomvåpen. Og ikke bare det, han forsøkte å diskreditere den. Og det hvite hus’ media-ekkokammer var, som alltid, mer enn villige til å holde munn

Fred Fleitz fra Center for Security Policy, via Fox News;

Tirsdagens nye bombe fra Washington Post om at Defense Intelligence Agency (DIA) har konkludert med at Nord-Korea er i stand til å bygge miniatyriserte atomvåpen som kan brukes i stridshoder for missiler, muligens ICBM, utelater et avgjørende faktum: DIA konkluderte faktisk med dette i 2013. Washington Post unnlater å nevne at Obama-administrasjonen den gang forsøkte å bagatellisere og diskreditere denne rapporten.

Under en høring i House Armed Services Committee den 11. april 2013, avslørte kongressmedlem Doug Lamborn, (R-Colombia) utilsiktet flere uklassifiserte setninger fra en DIA-rapport som sa at DIA hadde “moderat tillit” til at Nord-Korea har evnen til å lage atomvåpen som er små nok til å skytes opp med ballistiske missiler.

Direktøren for National Intelligence og Obama-administrasjonen forsøkte senere å avvise Lamborns avsløringer ved å hevde at DIA-vurderingen var et avvik som ikke gjenspeilet konklusjonene til resten av USAs etterretningsorganisasjoner.

Helt sikkert alle de resterende 16 etterretningsorganisasjonene.

Media kunne lett ha slått denne lekkasjen stort opp på førstesidene, slik de ville gjort i dag, men da Obama signaliserte til ekkokammeret at han ikke ville etterfølge saken, forsvant historien.

 

Det er tydelig hva Obama-administrasjonen gjorde i 2013. DIA-rapporten viste ubeleilige fakta som truet president Obamas strategiske tålmodighetspolitikk overfor Nord-Korea – som handlet om å ikke gjøre noe med Nord-Korea og skyve dette problemet nedover til neste president. Obama-administrasjonen prøvde å bagatellisere DIAs vurdering for å hindre at den ble brukt til å tvinge presidenten til å igangsette en mer hardhendt politikk mot Nord-Korea.

Fleitz bemerker at det er bemerkelsesverdig at det hvite hus under Trump ikke har fordømt Washington Post-historien som en lekkasje – sannsynligvis fordi det var “en autorisert offentliggjøring av klassifisert informasjon for å fremme president Trumps Nord-Korea-strategi.”

Obama skjulte denne etterretningen, slik at han kunne unngå å foreta noen tiltak mot Nord-Korea. Trump-administrasjonen, derimot, publiserte etterretningen slik at amerikanske borgere kunne se alvoret i trusselen og hvorfor avgjørende tiltak er nødvendig.

 

Be the first to comment

Leave a Reply

Your email address will not be published.