Charlottesville

Artikkelen er skrevet av Paul Craig Roberts, Institute for Political Economy.

Jeg lyttet til NPR denne morgenen, og fikk bekreftet det jeg allerede visste. Charlottesville blir gjort om til enda en spiker i Trumps kiste.

NPR hadde ingen interesse av å rapportere fakta om det som hadde skjedd i Charlottesville. De mange “intervjuene” av likesinnede var iscenesatt for å fremme den ønskede propagandaen: Alt var Trump sin skyld.

Det var Trump sin skyld av mange grunner. Han hadde hisset opp “hvit overmakt”-grupper og nazister ved å, under presidentvalgkampen, appellere til deres overmakt-synspunkter med sitt slagord “America First”.

Selvfølgelig, det Trump egentlig mener med “America First” er akkurat det velgerne forstod at han mente: at hensynet til det amerikanske folket må komme før handelsavtaler som tjener andre lands interesser og profittinteressene til globale konserner. Men NPR-propagandistene la andre ord i munnen på Trump, og endret betydningen av slagordet til; “White America Comes First” – de hvite i USA først.

 

Med andre ord, “America First” var ifølge NPR kodespråk for at “hvit overmakt”-grupper skulle dra nytte av valgmannskollegiet og velge en leder til tross for “popular vote” i de befolkningstette områdene som består av nordøst og vestkysten, steder der moral har råtnet.
Dermed var Trump “hvit overmakt”-kandidaten, og derfor ikke legitimt president.

Deretter formidlet NPR ideen om at Trump beviste at han var nazistenes kandidat da han kritiserte begge sider for problemene i Charlottesville. NPR brukte sine iscenesatte intervjuer til å legge all skyld for volden over på gruppen som hadde tillatelse til sin protestmarsj.
Ifølge NPR bestod gruppen som ikke hadde tillatelse, og som ble dannet for å protestere mot marsjen, utelukkende av ærerike forsvarere av Amerika, mot ytringsfriheten til påståtte nazister og rasister.

Det er ingen tvil om at en protestmarsj av de som kalles “alt-right” vil tiltrekke seg alle slags ekstremister, og at saken protesten handlet om  – tilsynelatende å hindre at en statue av Robert E. Lee skulle rives, eller kanskje bare tiltrekke seg oppmerksomhet – led skade av at en ung og forstyrret mann kjørte bilen sin inn i mengden av motdemonstranter etter at den tillatte protestmarsjen var avsluttet.
De absurde elementene i denne handlingen har overbevist noen amerikanere om at hele hendelsen var iscenesatt av “deep state” som et våpen mot Trump og mot borgernes frihet.

Charlottesville har mange aspekter som ignoreres av NPR og resten av de presstituerte.
For eksempel, hvordan er Bush’ / Cheneys / Obamas / de neokonservatives påstand om at amerikanerne er “eksepsjonelle mennesker” hvis land er “et uunnværlig land”, forskjellig fra Trumps proklamasjon av “Amerika først”? Ingen blant de liberale / progressive / venstre reagerte da Obama proklamerte til verden at amerikanerne er de eksepsjonelle, uunnværlige menneskene. Bruker ikke Obama mye klarere språk som setter Amerika først? Hvis amerikanerne er eksepsjonelle, er alle andre ikke eksepsjonelle. Hvis amerikanerne er uunnværlige, er alle andre unnværlige.

Hva er forskjellen? Én forskjell er at Obama ble valgt av de gode menneskene. Av de ikke-rasistiske, ikke-misogynistiske, ikke-hvit overmakt folkene, og Trump ble valgt av “deplorables”, for å bruke Hillarys ord. Ikke rart at hun tapte, etter å ha kalt alle som bor mellom østkysten og vestkysten for “elendige”. Men hun tapte egentlig ikke, ikke sant? Putin og Trump konspirerte for å stjele valget fra henne. Trump er egentlig ikke president og må derfor fjernes fra det ovale kontoret. Han er dobbelt illegitim fordi hvite heteroseksuelle menn valgte ham.
Denne falske anklagen kommer til tross for at Hillary fikk to millioner færre kvinne-stemmer enn Obama gjorde. Enten stemte de to millioner kvinnene ikke i det hele tatt, eller de stemte på Trump.

Den andre forskjellen er at Trumps bruk av “America First” refererer til tapet av millioner av amerikanske mellomklasse-jobber og skattegrunnlaget til tidligere produksjonsbyer og -stater, mens Bush’ / Cheneys / Obamas / de neokonservatives bruk av “eksepsjonelle, uunnværlige Amerika” henviser til Washingtons rett til å bombe andre mennesker inn i steinalderen for ikke å følge Washingtons ordre.

Kampanjen om å fjerne Trump har pågått 24/7, helt siden Trump forvirret ekspertene og vant valget.
For de liberale / progressive / venstre, er Trump fienden de kriger imot, og som i all krig blir sannheten druknet i propaganda.
De liberale / progressive / venstre slipper unna dette misbruket av nyhetsrapportering fordi Trumps ønske om å redusere spenningen med Russland blir sett på som en trussel mot inntektene og makten til militærkomplekset og den hegemoniske ideologien til de neokonservative.
Mektige økonomiske interesser, ideologier og nyhetsmedia blir til sammen en stormakt som én enkelt president ikke har noen sjanse mot.

Få amerikanere forstår den grunnleggende forandringen av politikken og samfunnet siden 1960-tallet da Civil Rights Act ble snudd på hodet av EEOCs sjef Alfred W. Bloomrosen. Civil Rights Act forbyr eksplisitt rase- og kjønnskvoter som metoder for å bekjempe «diskriminering», som hovedsakelig var et produkt av historien og ikke av motivasjonene til hvite menn. Men det er vanskelig å gjøre vår historie til skurk, og sosialteknologi drar nytte av å ha en skurk å overvinne. Dermed ble grunnlaget for identitetspolitikk lagt.

Den første fasen av den nye politikken var kvoter som etablerte privilegier for “foretrukne minoriteter”, og slik favorisering ble viktigere enn kunnskap og evner.
I løpet av flere tiår har hvite menn nå langsomt men sikkert opplevd diskriminering ved universitetsopptak, ansettelser, kampanjer, universitetsavtaler, og i deres mulighet til ytringsfrihet. Husk, for bare noen dager siden ble en mannlig ingeniør hos Google sparket fordi han uttrykte et sannferdig faktum, at menn og kvinner har forskjellige egenskaper, som er uakseptabelt for feminister.

Mulig at et eller annet sted har en kvinne eller en svart en gang blitt sparket for å si noe uakseptabelt om en hvit mann, men jeg kjenner ikke noe slikt tilfelle. Faktisk er det vanlig å kalle hvite heteroseksuelle menn for rasister, sexister og homofobiske. Dette er det aksepterte språket for identitetspolitikk. Og ikke mange av oss er modige nok til å utfordre det.

De liberale / progressive / venstre sammen med media har overgitt arbeiderklassen til fordel for identitetspolitkk. Identitetspolitikk lærer at kvinner, svarte og homoseksuelle er alle ofre for hvite heteroseksuelle menn, som karakteriseres som offergjørere, det vil si de som skaper ofre av andre. Læren delegitimiserer hvite heteroseksuelle menn på samme måte som nazistiske doktriner delegitimiserer jøder og kommunistiske doktriner delegitimiserer kapitalister. Det er ingen forskjell.

Til å begynne med vil hvite menn, som for eksempel University of Virginias historieprofessor på NPR i dag som på ondskapsfullt vis demoniserer hvite menn som ikke aksepterer sin andreklasse-status, overleve ved å jatte med identitetspolitikken og krype på knærne. Men dette er en midlertidig situasjon.
For identitetspolitikken er de eneste akseptable hvite heterofile mennene de som innrømmer sine kjønns- og seksuelle preferanser – forbrytelser, og aksepterer straffen for å offergjøre kvinner, svarte og homoseksuelle.

I 1995, i boken “The New Color Line, How Quotas and Privilege Destroy Democracy”, beskrev Larry Stratton og jeg hvordan én EEOC-byråkrat, ved å ignorere lovbestemmelsene i Civil Rights Act, hvis hensikt var å håndheve likhet for loven, gjenintroduserte legalisert diskriminering i amerikansk lov, og dermed påbegynte prosessen med å delegitimere den hvite mann.

I dag vil noen snu ryggen til dette faktum, ikke fordi det er uriktig, men fordi det er politisk ukorrekt. Da vår bok ble utgitt for 22 år siden, støttet de store mediene vårt argument:

“Et kraftfullt og overbevisende tilfelle. . . Levende dramatisk. “- New York Times Book Review

“Det er viktige lekser å lære. . . Ikke minst hvordan gode hensikter kan føre til fatale feil. “- The Wall Street Journal

“Roberts og Stratton viser hvordan Civil Rights Act fra 1960-tallet er blitt forvrengt til det ugjenkjennelige.” – The Washington Post

Konsekvensene av kvotene var ikke åpenbare i begynnelsen, og det ble påstått at kvotene var midlertidige, men i dag er konsekvensen åpenbar. Heteroseksuelle hvite menn er “deplorables”.
I morges på NPR sa en mann at synspunktene til hvite menn som forsvarer både seg selv og døde hvite menn fra angrep, ikke bør tillates hørt i amerikansk politikk.

De liberale / progressive / venstre hevder at alle vet at Robert E. Lee var en ond rasist som kjempet for slaveri, og alle som ønsker å beskytte denne statuen er helt klart det samme. Slike mennesker fortjener ikke å bli hørt, eller å kunne stemme. De må utelukkes fra den offentlige debatten.

Tenk deg hvis dette ble sagt om noen annen gruppe, spesielt kvinner, svarte og homofile. Hvordan er det mulig for de liberale / progressive / venstre å virkelig tro at de er undertrykt av mektige hvite mannlige heteroseksuelle, når de kan demonisere hvite menn akkurat når de vil og ikke akseptere motstand?

Hvis hvite menn er så mektige, hvordan kan de så enkelt få sparken av feministiske tankekontroll-herskere for å “gi uttrykk for skadelige kjønnsstereotyper.” Skadelig for hvem? Hvor skadelig er det å få sparken?

Som Faith Goldy og Stefan Molyneux forutser –  hvite menn har fått nok av demoniseringen av dem og demoniseringen av vårt lands helter. De ser skriften på veggen og de organiserer seg for å forsvare seg.

Ettersom anti hvit mann-propaganda tilsynelatende er den eneste mentale aktiviteten som den liberale / progressive / venstre er i stand til, har Faith Goldy og Stefan Molyneux sannsynligvis rett i at Amerika, ødelagt av identitetspolitikk, er på vei mot en borgerkrig.

Jeg lurer på hvilken side som vil kontrollere atombombene og biokjemiske våpen.

Hvis de hvite heterofile mennene taper, lurer jeg på hvem som vil beskytte de hvite kvinnene. Er de forutbestemt til vold og voldtekt på samme måte som tyske kvinner ble av russerne og amerikanerne da Wehrmacht overgav seg?

Selvfølgelig er dette et uakseptabelt spørsmål.

De liberale / progressive / venstre er ikke i stand til å forstå at ved å demonisere hvite heteroseksuelle menn, så demoniserer de alle hvite og dermed seg selv.
De burde spørre de liberale hvite i Rhodesia hvor godt de har det i Zimbabwe under Robert Mugabe.
De burde spørre sørafrikanske hvite hvor sikre de føler seg nå som de har mistet makt og et nytt svart politisk parti har dukket opp, og politisk konkurranse mellom svarte politikere nå handler om hvilket svart parti som hater hvite mest.

Disse er også uakseptable spørsmål.

Identitetspolitikk fører alltid til vold, og Amerika vil ikke bli spart.

 

Be the first to comment

Leave a Reply

Your email address will not be published.